Et lite hjertesukk..

Jeg syns det er rart hvordan noen prioriterer og hvor "opptatte" de er selvom de egentlig ikke er det. Og at kontakt med barn og barnebarn er mest viktig i andres påsyn, sånn at det ser ut som man bryr seg så voldsomt. Men å kunne komme på besøk eller bare stikke innom en dag det er ikke så lett. Hvorfor skal familien være så veldig viktig i jula når man ellers i året er lite engasjert i den? Det skjønner ikke jeg. Greit nok at alle kanskje ikke er så interessert i familien sin, men da får man heller sette sin egen egoisme til side et øyeblikk og høre hvordan det står til med søsken, nieser, nevøer eller barnebarn. Det handler om folkeskikk! Mye mulig det er meg det er noe rart med, men jeg fatter ikke helt at det går an å være så likegyldig..

Grunnen til at familie er et tema som opptar meg er vel fordi jeg er så glad i min egen familie og kontakten og kommuikasjonen jeg har med den. Selvfølgelig er ikke alt supert der heller, men i det store og det hele er det som oftest veldig bra. Mine foreldre er jo skilt og det er jo på mange måter veldig synd. Man tenker hva og hvis om atte det ikke hadde skjedd, hvordan hadde ting vært nå. Samtidig kan man jo snu det og si at stesøsken-halvsøsken-steforeldre bare er enda flere mennesker å bli glad i og være en del av.. Som oftest kan man snu mye negativt om til noe positivt bare ved å endre tenkemåte. Jeg skulle ønske jeg kunne gå inn i hodet på enkelte eller at jeg hadde guts nok til å si akkurat hva jeg mente og at man heller på kunne prøve å kommunisere enn å baksnakke. Både bra og dårlig kritikk bør man lære seg og takle, ikke bli sur og tverr bare fordi noen mener noe annet enn en selv. Sukk..