Vinterferie :)

Nå har Victoria vinterferie og vi har tatt turen til Tønsberg. Meningen var at mamma også skulle vært med,men hun var ikke noe i form. Glad hun ikke ble med,for i går ettermiddag ble hun innlagt på sykehuset og får medisiner intravenøst. Håper hun kvikner til fort,vi er veldig glad i henne og trenger henne frisk og rask :) Victoria koser seg med mamma'n og bittelillebror,mens de andre to styrer hjemme og skal etter planen komme nedover i morgen. Nå har vi vært en tur i by'n og kikka og shoppa. Vi har funnet masse fint og flere ting som vi kan ønske i bursdagsgaver :D Jeg kjøpte meg to kjoler på Gant, var 50% og de holdt på å pakke vekk. Veldig fornøyd med det :) Det var nå lommeboken skulle vært stappfull. Det var masse flotte nyheter også, samt at det var flere go`biter på salg.. Vi tar nok et tur med gutta på torsdag. De kan jo ikke slippe helt unna de heller ;) Godt å være tilbake,nå er vi slitne og skal slappe av resten av kvelden :) I morgen skal vi en tur i den rosa butikken før vi møter pappa'n og broder'n :) De kommer på toget i morgen ettermiddag :)




  

Barna våre..

Beklager at innleggene kommer så sjeldne nå om dagen.. Men tankene flyr og jeg har nok med å holde hodet nok over vann for tiden, jfr sist innlegg.. Nok et innlegg i dag hvor jeg må få litt utløp for alle tankene mine..

De av dere som er foreldre, vet at barneoppdragelse ikke er verdens enkleste ting og man skulle i noen tilfeller virkelig ønske at ungene kom med en slag brukermanual ;) Vi er også forskjellig i måten vi oppdrar på, men jeg mener at man kommer utrolig langt med litt sunn fornuft. Jeg må le av dagens curlingforeldrene og lurer litt på hva de egentlig tenker. Verden vi lever i er hard og brutal og jeg mener det er viktig at vi gjør vårt beste for å ruste ungene til dette. Da tenker jeg at man kan ikke legge alt til rette for at ungene skal kunne flyte gjennom livet uten å støte på problemer, eller at man ikke gir de utfordringer å vokse på. Det er en del av livet og det er svært få av oss som opplever livet som en dans på roser, sånn er det bare! Jeg tror at mange av foreldrene i dag sliter med dårlig samvittighet for tidsklemma og sånn sett "kjøper" ungene, gir de det de vil ha og lar ungene styre livet. De tar ikke kampene de kanskje burde gjort, men klager over at ting er sånn eller sånn. Det er ikke annet enn deres egen feil.

Jeg skriver ikke dette i den mening at mine barn får et perfekt oppdragelse, for det gjør de ikke. Men jeg mener det er viktig at vi klargjør ungene for den virkelig verden, slik at de ikke får seg et slag midt i fjeset den dagen de må møte den. Jeg synes det er fint at ungene lærer seg tidlig å kunne hjelpe til hjemme, uten at de skal få betalt for det. Vi må også kunne forvente ting av barna, selvfølgelig tilpasset deres alder. Ting ungene her gjør er å rydde ut av oppvaskmaskinen, dekke bordet og rydde bort klærne sine etter vask. De må rydde lekerommet selv og vi har rutiner morgen og kveld på hva vi gjør på badet og det er ting jeg forventer at de kan når vi nå har gjort det samme to ganger om dagen i over 2 år. Grensesetting og rutiner er nøkkelord i barneoppdragelsen. Du kan lese en hvilken som helst bok med tips og råd om oppdragelse og jeg tror du vil finne at mine meninger ikke er så langt fra det som står der.

I flere tilfeller har jeg sett at voksne putter på unger siden forutinntatte holdninger og det synes jeg er så trist og dumt når ungene har helt blanke ark i forhold til disse tingene. Et eksempel er når de har vært hos tannlegen og får spørsmål om det var skummelt.. Hvorfor skal det være skummelt å gå til tannlegen?? Ungene har jo ingen grunn til at det skal være det, men neste gang vil de kanskje huske at det ble sagt og så blir det skummelt..

En av de viktigste tingene vi kan gi våre barn er tid! Plutselig har vi konfirmanter og vips så er de voksne.. Tiden går så altfor fort og tiden kommer ikke tilbake! Jeg må også bli mye, mye bedre på dette :)

Never good enough...

Det at man ikke føler seg bra nok eller god nok til noe, er ingen god følelse. Det kjenner jeg veldig på om dagen. Overalt stilles det krav til hvordan vi skal være. Vi skal se sånn og sånn ut, ha karrierer og hige etter mer, barna bør hete det og det, eller være slik og slik. Og for ikke å snakke om huset - det skal være skinnende rent fra loft til kjeller og det skal se ut som det er tatt rett ut fra et interiørblad.

Jeg vet at egentlig burde man bare blåse i alle disse tingene, for hvem skal vel sette standarden for hvordan jeg vil ha ting og hvordan jeg vil leve, andre enn meg? Men jeg er veldig god på å sluke til meg lekre bilder av interiør, hus, hjem og kroppsidealer som er så langt fra det jeg er og har. Det har dannet seg en ond sirkel, som gjør at jeg aldri blir fornøyd med noe av det jeg gjør. Jeg føler meg så langt fra bra nok og så langt fra å være det jeg føler jeg burde være. Det overfladiske og materialistiske har fått en alt for stor del av livet og jeg føler at jeg ikke klarer å leve opp til denne "fantasiverden" som så få av oss egentlig lever i. Jeg føler meg aldri bra nok som mor, kone, venn eller menneske. Det er slitsomt! Dagene går opp og ned i et forrykende tempo, fra å ha det fint og tenke at nå har jeg det bra til å kjenne "aldri-bra-nok" følelsen på kroppen kan det gå bare sekunder. Det er da vel ikke sånn livet skal være.. Og gudene skal vite at jeg jobber, jeg jobber og jobber for at det skal gå lengre og lengre mellom hver gang den dårlige selvfølelsen kommer, men det er en ekstremt lang prosess.

Til jul av en god venninne fikk jeg et skilt hvor det stod: Du er verdifull, du er deg og det holder! Det leser jeg om igjen og om igjen og jeg håper jeg en dag klarer å tro på de ordene som står der. Det får være mitt mål for 2013.