mandag 23. januar 2012

Jeg undrer...

..over så mangt egentlig. Men det er noe som jeg til stadighet vender tilbake til å undre meg over og det er enkelte menneskers tanker om familie og hva som er viktig. Selvfølgelig må folk få mene hva de vil og ha sine meninger. Jeg mener heller ikke at mine meninger er det som er riktig for alle, men jeg synes jeg har gode holdninger med tanke på familie. Nå kan det jo være ting som gjør at det ikke blir sånn for andre og jeg dømmer ingen for det. Dessverre er ikke familie alltid det beste for alle, men jeg kan bare snakke for meg selv og hvordan jeg opplever det rundt meg.

Jeg har bare så vanskelig for å forstå, fordi for meg er kontakt med familien veldig viktig. Vi er involverte i hverandre på godt og vondt. De er der ubetinget og med grenseløs kjærlighet og vil kun det beste for oss. Sånn er min familie og det vil jeg for alltid være takknemlig for! Uten dem hadde jeg ikke vært der jeg er i dag og det å kunne dele av livets sorger og gleder med dem betyr veldig mye.. Vi har meningsfylte og engasjerte samtaler, vi kan drøfte på både godt og vondt. Vi tørr være oss selv.

Vi trenger ikke så langt ut i familien for å se slektninger som har sluttet å ha kontakt med oss, de hilser ikke en gang når vi møtes eller stopper opp for en prat. Dessverre er det enkelte hendelser knyttet opp mot at det har blitt sånn, det er ikke vår feil og vår intensjon var aldri at resulatet skulle bli sånn. Men det står ikke i vår makt å gjøre noe med det. Den jobben hviler på noen andre som dessverre velger å se vekk, fordi det er den enkleste løsningen for dem. Det er veldig synd, for det er utrolig vondt når det blir sånn. Jeg tenker mye på det, nettopp fordi familie er så utrolig viktig for meg. Men det er ikke min kamp å ta..

Fordi familie er så viktig, møtes eller prates vi ofte. Det trenger ikke være bestemte tilstelninger eller kalenderdager, det er hverdagen som er viktig. Spontanitet er nøkkelordet, plutselig ble det en felles middag eller kveldsmat. Eller kanskje en liten tur eller reise. Det må ikke være en krise eller spesielle hendelser som knytter oss sammen. Vi er der for hverandre uansett. Det er dèt som er viktig for meg - at vi er der for hverandre i hverdagen. Kan du ikke være det, trenger du heller ikke komme løpende for å være der når store ting skjer. Det er mulig jeg er hard og brutal, men jeg er lei sånn oppførsel fra voksne mennesker. Jeg legger hele sjela mi i at ting skal være bra, vise at samhold er viktig.

Jeg har også gjort meg noen tanker når jeg ser på gjengen til Monsen i "Ingen grenser". Når jeg hører at Kari har blitt mobbet i barndommen, så blir jeg sint og lei meg. Jeg kjenner tårene strømmer på når jeg hører sånt. Det gjør de også når jeg ser det pågangsmotet den gjengen der har, det er langt større enn de fleste funksjonsfriske jeg kjenner!! Vi har alle mye å lære av dem og takk for at det finnes sånne programmer, som minner oss på alt vi har å være takknemlig for som vi tar for gitt. At våre problemer, blir små - sett i den store sammenheng. Jeg håper også du tenker litt ekstra over det :)

Foto: creativestickers.com


Takk for at du leste og gadd å følge med til slutt - jeg setter stor pris på det :)

søndag 15. januar 2012

Fuglemat..

I går lagde ungene og jeg fuglemat. Jeg hadde sett Silje gjøre det flere ganger på bloggen sin, så jeg fikk så lyst til å prøve det jeg også:) Vi hadde solsikkefrø, kokos, rosiner og hasselnøtter som vi blandet med Flott matfett og hadde i muffinsformer. Nå er noen hengt opp på låveveggen og så får vi se om det er noen små pippiper som finner dem og ikke minst liker dem ;)





Ha en flott søndag!

lørdag 14. januar 2012

Kakebaking..

I dag har jeg begitt meg ut på en opppskrift etter selve bakedronningen, Manuela. Her om dagen hadde hun en oppskrift på Brownie cookies med peanutbutter frosting. Nå er kakene klare og pyntet og gjestene kommer om en times tid. Det blir spennende å se hva de tenker om denne kaken :)



Ha en fin lørdag!

søndag 8. januar 2012

Nytt år med nye muligheter?

Her er blogglysten så til de grader fraværende.. Men sånn er det vel i blant. Jeg ser at det stadig er noen innom og leser og det setter jeg pris på. Veldig koselig at dere er innom akkurat min blogg, som verken handler om fancy interiør eller siste mote. Rett og slett bare en hverdagsblogg om livet generelt :) Tusen takk for at nettopp DU er innom meg :)

I skrivende stund er Victoria i bursdag hos en skolevenninne som er et år eldre enn henne og Christian er ute med pappa`n sin og aker. Jeg har fått puslet med litt i huset, vasket og ryddet litt og det er deilig. Endelig er julen helt ute, det blir litt nakent men jeg får fylle på med litt blomster og slikt etterhvert.

I romjulen bestile jeg et av naturbildene, jeg tok forrige året, på lerret og det har vi hengt i gangen. Det skal hvertfall få henge der en stund, så får vi se om det blir værende der heller om det bytter plass. Vi har flere steder vi har brukt for bilder, så det kan hende jeg bestiller flere lerret. Vi har veldig mange bilder av ungene i stua, men nå syns jeg nesten det har blitt for mye så det kan hende noen av de flytter opp i andre etasje. Det har vi en stoooor gang med plass til masse bilder :)


Etter at bokhyllen ble lagd om til Barbiehus til Victoria manglet vi noe og oppbevare bøkene våres i. Det er bøker som man sjelden leser, men som ikke skal kastes så de trenger bare et oppbevaringssted. Pappa har en tendens til å bruke våres lagringsplass til enkelte av sine ting og på låven hadde han satt et skap etter farmor og farfar. Det har mannen nå vasket, pusset og malt og vi har fått nytt skap til bøkene våres :) Veldig fornøyd :)


Ha en fin søndag!