Årets julekort..

Jeg synes det er hyggelig å sende julekort med bilder og noen velvalgte ord. Dessverre er det ikke så mange man får tilbake, i stedet er det ingen hilsninger eller en felles for alle på sosiale medier. Jeg velger å fortsette julekorttradisjonen, mye pga responsen jeg får og fordi jeg synes det er fint å fremdeles få kort i posten :)

Her er vårt julekort i år:

På lørdag..

feiret vi verdens beste mamma og mimmi :) Mamma har bursdag på onsdag, men feiret på lørdag. Det var masse deilig mat og kaker. Vi kosa oss :)

Bakedag..

I dag har vi bakt sammen med mimmi :) Vi lagde muffins, Nanaimobar og pepperkaker :) Det blir nok flere av de, skal lage litt konfekt også :) Pepperkakehuset fikk vi også pynta :) 

Jeg har også fått strikka min første Mariuslue :) Hadde håpa jeg skulle rekke flere før jul som kunne havnet under treet, men tror ikke jeg rekker det.. Det er en del å rekke før jul har jeg funnet ut, selvom jeg ikke skulle ha det sånn på denne tida. Ja, ja får ta lærdom til neste år ;)

Juleforberedelser..

I dag kom der endelig litt snø og det ble med ett litt mer julestemning :) I tillegg har vi vært hos svigers og spist julemiddag :) Det gjenstår enda litt pynting, men satser på å få tatt det til uken. Jeg har også tenkt at vi skal bake pepperkaker, Nainamobar og litt konfekt. Kanskje blir det suksessterte i minimuffins former også. Her i huset blir det ingen tradisjonelle julekaker med andre ord :) Jeg er for tradisjoner, men jeg tenker at innimellom må det være rom for variasjon også :) I dag ble julekortene klare til utsending og invitasjon til juleaften er levert :) Vi har også fått handlet inn de fleste julegavene, det gjenstår ikke så mange.. 

Den siste uka har vært spesiell, mannen har en jaktkompis, som også er broren til en av hans nærmeste venner, som har kjempet kampen mot kreft siden april. Vi har sett dette fra sidelinjen, håpet på det beste og fulgt oppturene og nedturene. Hans samboer og svigerinne er barnehagetantene til Fredrik og jeg føler vi har blitt litt kjent med dem de siste månedene. De er en søskengjeng på fire og den nærheten og samholdet de har hatt de siste ukene er unikt og jeg kjenner hvor mye jeg savner søsken og at  jeg ønsker en stor familie selv. På tirsdag kveld sovnet han inn, 33år gammel.. Tror det har gått ca.8-9mnd siden kampen begynte! Tårene sitter løst og jeg blir rørt av så mye.. Det gjør meg så vondt. Jeg tenker sånn på de som sitter igjen! Så ufattelig trist og unødvendig. Jeg er glad de har hverandre og det unike samholdet.. 

Ta vare på hverandre, nyt øyeblikket - vi vet ikke hva morgendagen bringer ❤️

Try walk a mile in my shoes before you judge me!

I dag har jeg ruslet en tur i naturen,som overhodet ikke minner om at det er 1.desember!! Planen i dag var å pynte til jul i dag,men motivasjon var ikke helt på topp! 

Tankene vandrer når man er ute og jeg var i utgangspunktet trist og nedbrutt :( Jeg blir lei meg når mennesker jeg trodde var ekte og oppriktig viser seg å ikke være det. Gang på gang vises det at den eneste man kan stole på er seg selv!! Jeg synes det er trist at det blir sånn,men det er bare å akseptere det. Og det at folk sier ting basert på hva de ser eller det andre sier forteller mer om dem enn de de prater om! En gammel barnelærdom sier "Tro ikke alt hva du hører,si ikke alt hva du vet." Da sparer du mange bører på sinn og samvittighet! Det tror jeg flere bør lære seg. Ofte ligger det langt mer bak ting enn det vi ser og mange ganger kan vi oppfatte ting feil. Men er du så perfekt og feilfri at du kan sko deg på andres feiltrinn?? Tenk på det du neste gang du åpner munnen din for å si noe om andre!! En dag vil skjebnen snu og bite deg i rompa...!

"Misunn aldri noen hans tilsynelatende lykke,du kjenner ikke hans hemmelige sorger"!