Barnas helg :)

Her er alle ungene forkjøla,men vi tok likevel turen til Barnas helg på Hadeland Glassverk i går. Ungene kosa seg med dyra, glassblåsing, farging av lys, ansiktsmaling og vaffel på pinne :) Etterpå tok vi en tur innom sykehuset og besøkte mimmi, som fremdeles ligger på sykehus :(

Et år har gått..

Et år har gått siden himmelen ble en vakker stjerne rikere. Jeg glemmer aldri telefonen jeg fikk og ordene som fulgte. Midt oppi min egen lykke og glede over en ny baby, opplevde nære venner å miste sin. Jeg stod hjelpeløs på sidelinjen og det var ikke lett å vite hva man skulle gjøre. Skjønneste Sarah Louise blir aldri glemt og hun vil alltid være i mitt hjerte ♥

 

Jeg har gruet meg til denne dagen. Tårene har sittet løst i ukene som har vært og vennene våre har vært i tankene mine hele tiden. I dag skulle de ha feiret en tydelig lita tulle som ville vært 1 år. I stedet må de "feire" uten henne og sorgen bringes igjen frem i høysete. Det er så urettferdig som det kan få blitt. Det river meg langt inni hjerterota og se hva de må gjennomgå. Jeg er egentlig tom, tom for ord og tom for fine ting å si. Men jeg vil alltid være der for venninnen min, i gode og onde dager. For det er det venner er til for ♥

♥ Hurra for kjærligheten ♥

I dag har vi feiret kjærligheten ♥ En utrolig hyggelig dag med giftemål mellom min svoger og hans kjære. Det var så koselig å få lov til å ta del i deres dag. Endelig etter 19år fikk jeg en svigerinne og hun er så skjønn :) Jeg fikk æren av å være fotograf i dag og jeg har gjort så godt jeg kunne :) Får håpe at hvertfall noen av bildene ble bra :)

Hipp hipp hurra!!!

10. august fylte lillebror 1 år!! Jeg kan ikke fatte hvor tiden har blitt av. Dette året har flydd avgårde i en fei og jeg savner så veldig å ha en liten baby og kunne nyte dagene hjemme. Lillebror sovner greit om kvelden, sover stortsett om natta og sover ofte godt om morgenen. Han har tatt sine første skritt og synes nå det er mer stas å gå enn å krabbe. Fem tenner har han også fått.. Så uendelig glad i deg jeg er, lille gutten min!

 

Usynlig..

I det jeg går ut døra skulle jeg ønske det var noe som gjorde meg usynlig. Med min overvekt så synes jeg det er flaut å være ute blant folk. Jeg mistrives bare mer og mer og jeg synes det er så skamfullt. I min alder burde man være såpass at man hadde kontroll over vekta si og hvis ikke, hvertfall gjorde noe med det. Men det er så vanskelig og den lille motivasjonen jeg har blir borte på en - to - tre..
Når vi er på tilstelninger, jeg henter i skole og barnehage eller bare tar en tur på butikken, så skjems jeg. Jeg føler at folk glor. Jeg føler at folk ser på meg og tenker sitt. Jeg føler at jeg ikke burde være her. Du tenker sikkert at, hvis det plager deg sånn så er det bare å gjøre noe med det. Men det er ikke så enkelt. Jeg burde ha all verdens motivasjon. Men jeg er god på unnskyldninger, veldig god på unnskyldninger. Samtidig er det eneste jeg tenker på at jeg burde slanke meg, jeg burde trene, jeg burde spise sånn og sånn. Livet er ikke bare burde, burde... Men for meg er det nettopp det. Jeg er standhaftig på mye, men dette har jeg aldri klart å fullføre.
Jeg er lei blikkene. Jeg er lei av å aldri føle meg bra nok. Jeg er lei av å føle meg unormal. Jeg er lei av å føle meg ensom. Jeg er lei av å være den som bryr seg om. Jeg er rett og slett lei av å være lei..!