Så langt..

har ikke 2014 vist seg fra sin beste side. Jeg gikk inn i året med stor tro og optimisme. Jeg tenkte at YES! Dette skal bli et flott år. Men jeg har mistet mye av troen nå. Selvsagt er det så tidlig enda at man kan jo ikke annet enn å håpe at det snur!  Vi er ikke mer enn 23 dager inn i året, men disse 23 dagene har båret preg av tragiske ulykker, hendelser og dødsfall. Unge og lovende mennesker revet bort. De dro så altfor tidlig. Mine tanker går ut til familie og venner. Tanken om at alt skjer for en grunn er vanskelig å forstå når slikt skjer. Kanskje kommer det noe godt ut av det? Ikke vet jeg.. Det er vanskelig å forstille seg når man står midt oppi det. Da er alt bare meningsløst og trist. 

Jeg er en av brukerne på Instagram. I høst ble jeg gjort oppmerksom på Anbjørg Sætre Håtun og hennes positive syn på livet mens hun kjempet sin livs kamp mot kreften. Denne uken var det slutt. Men hun har gitt kampen mot kreft et ansikt! Hun levde og satte pris på hver eneste dag og alle vakre menneskene rundt seg. Er det ikke kanskje på tide vi og gjør det? På tide å våkne opp og leve her og nå? På tide og se alt det flotte og positive rundt oss? Før det er for sent...

Å være sterk er ikke å aldri falle,
å alltid vite eller alltid kunne.
Å være sterk er ikke å alltid orke le.
Å hoppe høyt eller å ville mest.
Å være sterkt er ikke å løfte tyngst,
å komme lengst eller å alltid lykkes.
Å være sterk er å se livet som det er,
å akseptere sin makt og dra nytte av den.
Å falle til bunns,
å slå seg hardt, men alltid kommet tilbake.
Å være sterk er å våge å håpe
når ens tro er svakest.
Å være sterk er å se lys i mørket
og alltid kjempe for å nå dit ..

Marie Fredriksson