Her om dagen tok mannen med seg alle ungene da Victoria skulle på fotballtrening og jeg fikk huset for meg selv, til å støvsuge og vaske ;) Siden vaskehjelpen slutta da jeg klaget på prisen, må vi ty til vaskefilla selv.. Fryktelig kjedelig da man i grunn har det travelt nok med nesten full jobb og tre barn og aktiviteter på ettermiddagene.. Men sånn blir det da!! Mens jeg gikk rundt med støvsuger`n og filla mi, grubler jeg fryktelig mye. Jeg har lange blogginnlegg i hodet, krasse personlige innlegg som kanskje vil skape litt reaksjoner. Jeg er provosert, jeg er skuffet, jeg er lei meg og jeg er møkklei alle egoistiske mennesker som er der ute. Jeg skjønner ikke hvordan man bare kan tenke på seg selv og ikke bry seg om andre. Men det er vel fordi jeg er et omsorgsmenneske. På en annen side kjenner jeg at jeg er lei av å være det. Det krever mye, samtidig som det gir mye. Men når omsorgen ikke blir sett eller tatt som en selvfølge, blir det tungt. Og sånn skal det ikke være. Omsorgsmennesker trenger også omsorg. Når man ikke får det, blir energien til slutt borte. Man blir tappet og får man ikke påfyll, så sier det seg selv at det sier stopp en dag. Tror jeg har kommet dit nå..
Jeg er sliten for tiden, kroppen henger ikke helt med. Sykemeldt noen dager og mange blodprøver er tatt, håper at det gir svar. Når jeg i tillegg er ekspert til å gruble og tenke og gruble litt til, blir man også sliten. Jeg engasjerer meg, bryr meg og ønsker bare at alle skal ha det bra. Har jeg en dårlig dag, går det ikke ut over andre (enn kanskje mine aller, aller nærmeste).. Verken familie, venner eller kollegaer er det riktig at det går utover. Det er ikke deres feil og jeg tenker at det har med respekt for andre og normal folkeskikk å gjøre. Noe som undrer meg mye, er hvorfor er det slik at de som kommer med sleivspark mot andre, er de som selv tåler minst kritikk tilbake. Hvorfor har man så lite selvinnsikt lurer jeg på..
En annen ting jeg har diskutert med en god venninne av meg, er hvorfor kommer alle med unnskyldningen om at de har det så travelt. Som f.eks når verv i FAU skal tildeles eller tilstelninger eller rett og slett hverdagsbesøk som i gode, gamle dager? Nå er venninne min og jeg en av de som jobber tilnærmet fullt, har tre barn som skal følges opp og følges til aktiviteter likevel er det oss du ser i FAU, det er vi som engasjerer oss og lager diverse arrangementer. Jeg tror det har med at vi er vant til å holde hjulene i gang, vi er til med at ting skjer, vi er vant til å planlegge for og få hverdagen til å gå opp. Har du tenkt over hvor mye tid de så kalte "tidstyvene" tar fra livet ditt? Hvor mye tid tar pc, telefon og f.eks spill av hverdagen din? Tror du ikke at du kunne ha brukt noe av den tiden på å engasjere deg i andre ting, besøke venner og familie i stedet for? Det tror jeg...
Ha en fin søndag!
PS! Dette innlegget var ikke det som ble planlagt under vaskingen ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært veldig hyggelig om du ville legge igjen en hilsen hos meg. Det setter jeg stor pris på! :)