Når vi er på tilstelninger, jeg henter i skole og barnehage eller bare tar en tur på butikken, så skjems jeg. Jeg føler at folk glor. Jeg føler at folk ser på meg og tenker sitt. Jeg føler at jeg ikke burde være her. Du tenker sikkert at, hvis det plager deg sånn så er det bare å gjøre noe med det. Men det er ikke så enkelt. Jeg burde ha all verdens motivasjon. Men jeg er god på unnskyldninger, veldig god på unnskyldninger. Samtidig er det eneste jeg tenker på at jeg burde slanke meg, jeg burde trene, jeg burde spise sånn og sånn. Livet er ikke bare burde, burde... Men for meg er det nettopp det. Jeg er standhaftig på mye, men dette har jeg aldri klart å fullføre.
Jeg er lei blikkene. Jeg er lei av å aldri føle meg bra nok. Jeg er lei av å føle meg unormal. Jeg er lei av å føle meg ensom. Jeg er lei av å være den som bryr seg om. Jeg er rett og slett lei av å være lei..!
Dette var kjente tanker, Hege. At noe kan være så enkelt - men like fullt så vanskelig!
SvarSlettNoen vidunderkur har jeg ikke til deg - jeg har ikke funnet den selv. Men jeg sender en klem, og et håp om at vi må klare å finne motivasjonen, og ikke minst holde på den, begge to.
Enn så lenge: Vi er like mye verdt som alle andre! <3
Klem!
Tusen takk for gode ord, Guro <3
SlettKlem
Å, for et sårt innlegg...... Får helt vondt av deg! Og samtidig så er tankene dine så utrolig gjenkjennende. Heldigvis har jeg selv etterhvert klart å snu det litt og har funnet ut at andre faktisk er mest opptatt av seg selv.
SvarSlettMotivasjonen kommer i bølgedaler hos meg. Akkurat nå er den delvis til stede og jeg håper du også har funnet den i løpet av den siste måneden.