Never good enough...

Det at man ikke føler seg bra nok eller god nok til noe, er ingen god følelse. Det kjenner jeg veldig på om dagen. Overalt stilles det krav til hvordan vi skal være. Vi skal se sånn og sånn ut, ha karrierer og hige etter mer, barna bør hete det og det, eller være slik og slik. Og for ikke å snakke om huset - det skal være skinnende rent fra loft til kjeller og det skal se ut som det er tatt rett ut fra et interiørblad.

Jeg vet at egentlig burde man bare blåse i alle disse tingene, for hvem skal vel sette standarden for hvordan jeg vil ha ting og hvordan jeg vil leve, andre enn meg? Men jeg er veldig god på å sluke til meg lekre bilder av interiør, hus, hjem og kroppsidealer som er så langt fra det jeg er og har. Det har dannet seg en ond sirkel, som gjør at jeg aldri blir fornøyd med noe av det jeg gjør. Jeg føler meg så langt fra bra nok og så langt fra å være det jeg føler jeg burde være. Det overfladiske og materialistiske har fått en alt for stor del av livet og jeg føler at jeg ikke klarer å leve opp til denne "fantasiverden" som så få av oss egentlig lever i. Jeg føler meg aldri bra nok som mor, kone, venn eller menneske. Det er slitsomt! Dagene går opp og ned i et forrykende tempo, fra å ha det fint og tenke at nå har jeg det bra til å kjenne "aldri-bra-nok" følelsen på kroppen kan det gå bare sekunder. Det er da vel ikke sånn livet skal være.. Og gudene skal vite at jeg jobber, jeg jobber og jobber for at det skal gå lengre og lengre mellom hver gang den dårlige selvfølelsen kommer, men det er en ekstremt lang prosess.

Til jul av en god venninne fikk jeg et skilt hvor det stod: Du er verdifull, du er deg og det holder! Det leser jeg om igjen og om igjen og jeg håper jeg en dag klarer å tro på de ordene som står der. Det får være mitt mål for 2013.