Jeg har bare så vanskelig for å forstå, fordi for meg er kontakt med familien veldig viktig. Vi er involverte i hverandre på godt og vondt. De er der ubetinget og med grenseløs kjærlighet og vil kun det beste for oss. Sånn er min familie og det vil jeg for alltid være takknemlig for! Uten dem hadde jeg ikke vært der jeg er i dag og det å kunne dele av livets sorger og gleder med dem betyr veldig mye.. Vi har meningsfylte og engasjerte samtaler, vi kan drøfte på både godt og vondt. Vi tørr være oss selv.
Vi trenger ikke så langt ut i familien for å se slektninger som har sluttet å ha kontakt med oss, de hilser ikke en gang når vi møtes eller stopper opp for en prat. Dessverre er det enkelte hendelser knyttet opp mot at det har blitt sånn, det er ikke vår feil og vår intensjon var aldri at resulatet skulle bli sånn. Men det står ikke i vår makt å gjøre noe med det. Den jobben hviler på noen andre som dessverre velger å se vekk, fordi det er den enkleste løsningen for dem. Det er veldig synd, for det er utrolig vondt når det blir sånn. Jeg tenker mye på det, nettopp fordi familie er så utrolig viktig for meg. Men det er ikke min kamp å ta..
Fordi familie er så viktig, møtes eller prates vi ofte. Det trenger ikke være bestemte tilstelninger eller kalenderdager, det er hverdagen som er viktig. Spontanitet er nøkkelordet, plutselig ble det en felles middag eller kveldsmat. Eller kanskje en liten tur eller reise. Det må ikke være en krise eller spesielle hendelser som knytter oss sammen. Vi er der for hverandre uansett. Det er dèt som er viktig for meg - at vi er der for hverandre i hverdagen. Kan du ikke være det, trenger du heller ikke komme løpende for å være der når store ting skjer. Det er mulig jeg er hard og brutal, men jeg er lei sånn oppførsel fra voksne mennesker. Jeg legger hele sjela mi i at ting skal være bra, vise at samhold er viktig.
Jeg har også gjort meg noen tanker når jeg ser på gjengen til Monsen i "Ingen grenser". Når jeg hører at Kari har blitt mobbet i barndommen, så blir jeg sint og lei meg. Jeg kjenner tårene strømmer på når jeg hører sånt. Det gjør de også når jeg ser det pågangsmotet den gjengen der har, det er langt større enn de fleste funksjonsfriske jeg kjenner!! Vi har alle mye å lære av dem og takk for at det finnes sånne programmer, som minner oss på alt vi har å være takknemlig for som vi tar for gitt. At våre problemer, blir små - sett i den store sammenheng. Jeg håper også du tenker litt ekstra over det :)
Foto: creativestickers.com
Takk for at du leste og gadd å følge med til slutt - jeg setter stor pris på det :)
Hei Kjære deg:) Er så enig med deg i dette innlegget. Jeg ser selv hvor viktig familien er for meg, men dessverre merker jeg jo også at noen i min egen familie, glemmer at de har en familie. Og tenker på gammel svinn på skoa.. Men nå er jeg kommet til et punkt der jeg rett og slett ikke orker å prøve mer.. Derfor har jeg selv valgt å ha kontakt med de jeg syntes er viktige å ha kontakt med.. Jeg trenger den støtten jeg får av min familie, den som holder meg oppe, den som står ved min side i gode og de mindre gode tidene:) Takk til deg, Hege som tar opp dettte.. Og Kjempeglad for å ha blitt kjent med deg, og at du er mitt liv:) Dette er min mening, jeg er voksen nok til å stå for mine meninger!! GAMB:)
SvarSlett