Ord blir fattige..

på en dag som denne. Tenk at noe slikt kan ramme oss, vårt nærmiljø. Det er helt ubegripelig. Tårene triller og jeg tenker så på de som er rammet. Ingen kan forstå hva slags tid de går i møte og hvordan man skal komme seg opp igjen etter noe sånt. Dette er så trist og tragisk, at man vil helst bare våkne og se at det var en vond drøm...

Vær sammen, bruk tiden med dine nærmeste! Husk at vi aldri kan få sagt ofte nok - jeg er glad i deg, eller at vi aldri kan få vist for mye omsorg - bry deg! Vi vet aldri hva morgendagen bringer - nyt livet og de små øyeblikkene :)