Ekteskapet!

Jeg leste et avisintervju med parterapeut Sissel Gran på lørdag og jeg må si jeg liker dama. Falt veldig for henne da jeg så Tonje Stensland møter.. på Tv2. Det hadde ikke vært meg i mot og tatt en prat med henne. Jeg tror mange par hadde hatt godt av å få litt råd og veiledning en gang i blandt. Egentlig burde det vært obligatorisk å ta en sånn tur i løpet av livet..

Sissel sa noe om disse femtitallsekteskapene, hvor far jobbet og mor ordnet hus, barn og hadde middagen klar. Her var instutisjon viktigere enn parforholdet og det syns jeg er så trist. Jeg tror mange av disse ekteskapene ble inngått både på 60- og 70tallet også. For ikke å snakke om alle som "måtte" gifte seg fordi de ventet barn. Takk gud for at ting har endret seg!! Som jeg har skrevet tidligere er også, så var det et Oprahshow som også var ganske interessant. Flere damer i 40-50 års alderen som hadde "våknet" etter å ha stelt hjemme i mange år. Enten var de blitt forlatt til fordel for yngre damer eller bare funnet ut at nok er nok. De hadde rett og slett glemt hvem de var, fordi tid til egenpleie var ikke-eksisterende. Det er ganske mange som har gått fra hverandre nettopp fordi de ikke giftet seg av de riktig grunnen. Ikke misforstå, ekteskapet kan gå i oppløsning alikevel. Men jeg opplever mange av disse ekteskapene som "satte", at alt blir en vane. Og jeg tenker hvorfor er de sammen enda? Er de redde for å bli alene og måtte begynne på nytt i voksen alder? Ikke vet jeg, men jeg syns det er flott for de som tørr ta sjansen på både å finne seg selv og kjærligheten igjen. Vi lever bare en gang og da må vi også passe på å leve litt for oss selv og ikke bare ofte oss for alle andre. Selv om det innebærer noen tøffe og vonde valg innimellom.

Det fineste jeg ser er par, på kanskje 70-80 år, som holder hender eller gir hverandre en klem og da tenker jeg innerst inne at jeg håper virkelig jeg også får oppleve sånn kjærlighet når jeg blir gammel. For det å vise at man er glad i hverandre og setter pris på hverandre, det er man aldri for gammel eller for ung til å vise. Og meg selv? Jo, jeg ble sammen med nabogutten da jeg var 15år. Men det tok 10år før vi giftet oss og det gjorde vi av kjærlighet og ikke fordi vi måtte. Om det varer livet ut? Det vet jeg ikke. Jeg håper jo det. Men samtidig er jeg realist også!