Noen tanker om livet..

Som vanlig innimellom, sliter jeg med humøret og depresjonen kommer snikende. Jeg blir så frustrert over så mange ting. Men samtidig prøver jeg å være positiv, for jeg vet jeg har masse å være takknemlig for. Og at ting jeg kanskje tar for gitt, plutselig en dag er borte og da er det dumt å ha brukt mesteparten av tiden på å være sur og lei. Jeg så på Oprah en dag. Der var det flere damer i 40-50 årene som var blitt alene. De hadde brukt mange år på mann, hus og barn og latt seg selv forfalle og etterhvert var de hvertfall blitt alene. Og det var en tankevekker for meg.

Der og da bestemte jeg meg for at jeg skal ikke bli en av dem. Jeg vil ikke være den som blir forlatt om 20år. I stedet for å bli en satt, frustrert husmor, skal jeg leve nå. Finne på ting med mannen. Kanskje ha på meg litt lipgloss til han kommer hjem fra jobb. Treffe venninner til lunsj. Sånne små ting, som faktisk er veldig viktig. Det er tross alt flest hverdager livet består av og da er det viktig å gripe de små øyeblikkene. Det er nå vi lever og vi må huske å leve litt selv også. Ikke bare være et menneske som går på autopilot for mann, barn og hjem. Jeg tror dessverre altfor mange lever i den boblen og glemmer helt seg selv. Og det er veldig synd.