Juletid

Så forsvant julen like fort som den kom. Mye styr-for hva? Gleden ved jul blir mer og mer borte. Men jeg håper den kommer igjen så jeg kan lage gode minner og tradisjoner for mine barn. I år har desember vært preget av sykdom og stress. Stress for alt man skulle rekke, alt man ikke fikk gjort og alt man skulle huske.. Neste år skal ting være anderledes, slik som i år gidder jeg ikke ha det flere år. 2016 skal bli et år hvor endringer står i fokus. Positive endringer som gir meg og min lille familie noe. Vi skal røske opp gamle tradisjoner og skape nye som passer for oss og det vi står for. Vi skal kose oss, vi skal ha det gøy og vi skal gjøre det som er riktig for oss, og i blanke i hva andre mener.. 

3 1/2 time med gaveåpning - no way! 

Min gjeng - elsker den høyere enn himmelen❤️

I går bråbestemte vi oss for en liten bytur til Tønsberg i dag. Det var det flere som hadde tenkt, og koselig var jo det. Johnny og gutta har tatt køyesenga og mamma og Victoria dobbeltsenga. Dvs mannen og meg på sofaen😊Ute blåser det vannrett, så godt å kose seg inne nå..

Møt Alvin :)

I dag flyttet den lille karen inn til oss, håper han vil trives her :) 

Det er Fredrik sin pus og han er veldig fornøyd :)

Adventshelg :)

Her forberedes julen :) Vi har så smått begynt å pynte litt og ungene har satt opp juletre på rommene sine. Her har vi kuttet ut pakkekalender og så får de heller en adventspakke, de fire søndagene i advent :) De får M&M sjokoladekalender fra tirsdag, så det er ikke synd på dem ;) Jeg prøver å få litt orden i alt kaoset og skulle gjerne kvittet meg med masse. Mye av julepynten kommer ikke opp i år, rett og slett fordi jeg ikke har lyst. Jeg orker inne fylle opp over alt med masse julerariteter..

I går var vi på julemarked :) Fine hjemmelagde ting :) Kanskje jeg blir med neste år med mine Perfect Home varer og mamma med alle de flotte strikka tingene hennes :) Ungene bakte pepperkaker og kjøpte seg hjemmelaget godteri :) 

I morgen skal mannen og jeg på julegaveshopping :) Da håper jeg at jeg får gjort unna en del. Mye er allerede gjort. Lagde liste nå og det er ikke mindre enn 37 mottakere på listen :D 

I dag har vi vært på julegrantenning og for andre året på rad hjalp jeg til fordi jeg er klassekontakt. Mange unger, endelig greit vær og pepperkaker og varm gløgg :) 

God første søndag i advent :) 

Trist..

I dag reiste den gråe, gamle, fine, gode og snille pusen min til de evige jaktmarker :( Han har en stund nå gjort fra seg inne, så vi valgte å flytte han til mamma for å se om det hjalp. Det gjorde det ikke.. Så i dag ringte jeg dyrlegen og hun sjekket han nå i kveld. Mannen og Victoria reiste. Det var mange ting.. Valget var ikke Noe kunne fikses, noe ville aldri bli bra. Det var egentlig bare å utsette problemene. Trist er det uansett :( Vi har hatt katten i 13år og han var så tålmodig og god. Det er trist når det blir sånn, men jeg håper han har det fint nå :) Selvom jeg er aldri så trist.. 

Usikkerheten..

Som liten var jeg poppis både blant jenter og gutter, selvtilliten var på topp og livet smilte på mange måter. Selvfølgelig lurte det ting i kulissene, da som nå. Men det tok noen år før jeg gikk på tryne. I dag går jeg med en konstant klump i magen og en frykt. En frykt fordi jeg er livredd for å bli lurt, gått bak ryggen på og for rett og slett å få en pekefinger rettet mot meg og alle står og ler og sier hvor dum jeg er fordi jeg ikke skjønte noe av hva som skjedde.

Det gjør at jeg blir mistenksom til alt. Hvorfor får vi så sjelden besøk? Hvorfor kommer ikke noen bare innom? Hvorfor svarer de ikke på meldingen jeg sendte? Hvorfor kan vi ikke finne på noe? Unngår du meg? Så kommer den usikre, lille jenta frem. Hun som ingen liker, hun som bare er et null, hun som alle ler av, hun som ingen hadde merket om ble borte. Kanskje jeg ikke er en god venn, kanskje jeg krever for mye, kanskje jeg forventer for mye av en venn? Er jeg for intens? Burde jeg holdt litt mer avstand? 

Jeg skulle gjerne fulgt ungene mer på ting, i stedet for å være hjemme med Fredrik alltid. Men jeg synes det er bedre å sende mannen. Da slipper jeg den ubehagelig følelsen, jeg slipper å kjenne på frykten for å bli ledd av og jeg slipper å møte andre som får meg til å føle meg at jeg ikke er verdt noe. Selvfølgelig hjelper heller ikke overvekten meg. Hver gang jeg har vært ute på noe, vært ute blant andre mennesker kommer den vonde følelsen når jeg er hjemme igjen. Usikkerheten over meg selv er så kvelende at jeg trenger gode, støttende mennesker rundt meg. Men der har jeg også blitt brent, jeg lar folk komme inn på meg og så viser det seg at de ikke er ekte likevel. Gang på gang gjør jeg meg sårbar og gir folk sjela mi, og gang på gang blir jeg såret. Overvekten gjør bare ting enda verre. Jeg tenker at folk ler av meg fordi jeg er så tjukk. Jeg føler de ser ned på meg fordi jeg ikke er "standard" og jeg føler meg som et lite oppgående menneske fordi jeg ikke tar tak i det.

Samtidig vil jeg heller at folk skal være ærlige med meg, enn at de skal juge meg midt i ansiktet.  Dessverre er det få mennesker som er slik! Etter hvert som jeg blir eldre merker jeg mer og mer hvor viktig det er med oppriktighet og ærlighet.